Stor russisk roman: Bokanmeldelse: Zakhar Prilepins «Klosteret»
Den kontroversielle og bestselgende forfatteren Zakhar Prilepin har skrevet en stor russisk roman i alle ordets betydninger.
FAKTA
Roman
Forfatter: Zakhar Prilepin
Tittel: «Klosteret»
Oversetter: Marit Bjerkeng
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 752
Pris: 399 kroner
Romaner om straffekoloniene er nærmest en egen sjanger i russisk litteratur, fra tsjarens tvangsarbeidsleire til Stalins slave- og konsentrasjonsleire, bedre kjent som Gulag. Dostojevskijs «Opptegnelser fra det døde hus» og Aleksandr Solzjenitsyns «En dag i Ivan Denisovitsj' liv» er to kjente eksempler fra hvert sitt århundre.
Det er med andre ord litt av en tradisjon Zakhar Prilepin skriver seg inn i med romanen «Klosteret», som utkom på russisk i 2014 og umiddelbart ble en litterær og kommersiell suksess.
I bokens forord skriver forfatteren om hvordan han hentet inspirasjon til å skrive fra oldefarens erfaringer fra arbeidsleiren på Solovkiøyene i Kvitsjøen, der det gamle klosterkomplekset etter bolsjevikenes maktovertagelse ble omgjort til prototypen på Gulag-systemet. «Solovki», skriver Prilepin «er et speilbilde av Russland, og det som i et forstørrelsesglass – naturlig, ubehagelig, tydelig!»
Helten i Prilepins roman er 27 år gamle Artjom Gorjáinov, som på midten av 1920-tallet kommer til klosteret for å sone sin straff. Han er dømt for fadermord – et nikk til «Brødrene Karamasov» – og må raskt lære seg overlevelsens kunst blant leirens brokete forsamling av fanger. Fortellingen går tett på hverdagen til et titalls av fangene, viser frem intrigene og maktkampene, men også vennskapene og forbrødringen.
FAKTA
Om forfatteren
Zakhar Prilepin (f. 1975) er en russisk forfatter og tidligere sjefredaktør av Nizjnij Novgorod-utgaven av den Kreml-kritiske avisen Novaja gazeta. På slutten av 1990-tallet jobbet han for de russiske spesialstyrkene og deltok i krigføringen i Tsjetsjenia i 1996 og 1999.
I 2007 gjorde han felles sak med opposisjonslederen Aleksej Navalnyj da han var med og grunnla den regjeringskritiske bevegelsen Folket.
Russlands anneksjon av Krim i 2014 fikk imidlertid Prilepin til å endre syn på Russlands politiske ledelse. Siden da har han støttet varmt opp om den patriotiske, nasjonalistiske og neoimperialistiske vendingen i president Putins retorikk og politikk.
I 2017 deltok Prilepin som brigadefører på de russiskstøttede opprørernes side i krigen i Donbass, hvilket ble møtt med massiv kritikk fra flere russiske forfatterkolleger.
For romanen «Klosteret» mottok Prilepin Russlands største litterære pris Den store boken og romanen lå flere år på russiske bestselgerlister.
Det er en verden der veien er kort mellom liv og død, enten den kommer i form av sykdom eller vold. Artjom, viser det seg, er en handlekraftig ung mann, som med list og flaks kommer seg opp og frem i fangeleirens hierarki, helt til leirkommandanten Fjodor Ejkhmanis' side. På veien dit har han gjort seg bemerket hos tsjekisten Galina (medlem av det hemmelige politiet), som også er Ejkhmanis elskerinne, og Artjom og Galina innleder et forhold som kan bli skjebnesvangert for dem begge.
For midt i tristessen og fangelivets mange avgrunner, er «Klosteret» også en kjærlighetsroman, en fortelling om mot og søken etter frihet.
Romanen levendegjør fortiden og plasserer seg trygt blant tidligere klassikere om russiske tvangsarbeidsleire, selv om den kanskje ikke er direkte original i formen. I en dialogdrevet og kroppslig prosa, solid oversatt til norsk av Marit Bjerkeng, viser forfatteren dyp psykologisk innsikt og empati for sine mange karakterer.
Det er vanskelig å skrive en bok på nærmere åtte hundre sider uten longører, men bokens lengde gjør det samtidig mulig å hevde at «Klosteret» i både omfang og innhold er en stor russisk roman.